Valg

Hvor lett hadde ikke livet vært hvis noen kunne gi deg svarene til alle dine problemer? Når du står med to løsninger og den ene tar deg en vei, mens den andre tar deg en helt annen. To løsninger som er så vidt forskjellige at det er helt avgjørende at du velger rett for å kunne leve et vellykket liv. (Selv om vellykket i sin forstand er et ord som kan sammenlignes med ordet ”normal”, med tanke på at vellykket og normal er to ord som ikke kan defineres og har forskjellig betydning fra menneske til menneske). I mitt tilfelle betyr det å ha et vellykket liv å faktisk trives i hverdagen og å stå opp om morgenen og glede deg til det dagen kan bringe. Det har ingenting med hva jeg tjener, men hvor lykkelig jeg er ved arbeidsdagens slutt.

Jeg hadde det så greit for meg. Plan A, B osv til F. Alt var KLART og jeg visste hvordan jeg skulle gjøre ting. Derfor, da plan A ikke gikk som det skulle (dvs å komme inn på en skole i oslo), så var det greit. Kjipt i noen dager, men jeg gikk videre til plan B og det gikk i boks. Jeg skulle gå forfatterlinje og lære å skrive skikkelig. Men så, samme dag som jeg hadde betalt for skoleplassen min, så får jeg beskjed om at søsterskolen til plan A har gitt meg en plass på den samme linjen jeg søkte. Flott og jeg fikk et kjempekick, men så kom nedturen når jeg fant ut at skolen ligger i Tvedestrand – langt unna barna mine!

Derfor sitter jeg nå i tenkeboksen. Hva gjør jeg? I Tvedestrand kan jeg leve ut drømmen min om å stå på en scene og kunne tilegne meg nok kunnskap slik at jeg etter hvert kan lære det bort og leve av å være musikkpedagog. Etter ett år i Tvedestrand kan jeg gå videre til andre året i Oslo. Og det er jo tross alt dette jeg drømte om. I tillegg er det bare plass til 10 elever og jeg har fått en av de plassene! Beløpet på skoleåret utgjør 40 000 kroner, og det er heller ikke så gæli, men skolen i Tv.strand er ikke en fagskole, så om jeg ikke kommer videre til andre året i Oslo, så blir det året nesten litt bortkastet er jeg redd. Men dette sier jeg utifra den informasjonen jeg fikk da jeg ringte dit i går og spurte hva slags skoleår det er. Svaret var at det er det jeg allerede har gjort dette året. Det er et forberedende skoleår. Så om jeg går der er fremtiden min veldig usikker. Det er ikke en internatskole, så jeg må finne en hybel pluss ha en bil (for å kunne reise til Bergen av og til). Linja jeg har kommet inn på er helt ny, så jeg er usikker på om jeg vil være en forsøkskanin. Og viktigst av alt – om jeg skulle gå der og så komme videre til andre året i Oslo, så får jeg ikke med meg min datters første skoleår. Dette var jeg altså forberedt på da jeg ga alt for å komme inn på plan A før jeg fikk høre at jeg ikke komme inn. Så da jeg ikke kom inn på plan A, men på plan B ringte jeg min datter. Hun lurte på når mamma skal flytte og da svarte jeg ”helt sikkert når du begynner på skolen”.

Så har vi da altså plan B, der jeg allerede har fått skoleplass og betalt for skoleplassen. Med plan B kommer jeg til å fokusere et helt år på skriving med mulighet for å ta skuespillerteknikk som valgfag (to fluer i en smekk?). Året er avslappende og det er studietur til Hollywood. Det er internatskole, så jeg slipper å tenke på mat og seng. Kommer derimot til å måtte sove på dobbeltrom med en jeg ikke kjenner og så privat som jeg liker å være (les:einstøing), så kan det bli en kjempeutfordring. Skoleåret koster 80 000 kroner og jeg har allerede problemer med å få full støtte fra lånekassen. Om jeg ikke får full støtte, så får jeg heller ingen studietur. Fremtiden her er også usikker, men siden jeg allerede står med en fot innenfor Cappelen, så er jeg lengre der enn noen andre plasser. Jeg er også helt sikker på at jeg er flink til å skrive, enkelt og greit fordi jeg bor med verdens mest kritiske jente som alltid finner noe å rakke ned på, bortsett fra skrivingen min og den syntes hun er utrolig bra. Så må det også sies at om en måned har hun fullført bachelor i litteraturvitenskap. Og så selvsagt, skoleåret varer bare ett år som betyr at jeg da kan flytte til barna mine og holde det jeg har lovet ovenfor datteren min.

Så har vi han kompisen min som jeg snakket med i går som mente at alt dette måtte være skjebnen. At jeg kom inn på skole A bare noen timer etter jeg hadde betalt for skole B. Som om noen sa til meg ”du er god nok til å bli sanger og stå på en scene, men du får så mye mer utbytte av å skrive!” og da kommer argumenten min frem og tenker: ”men her blir jeg bare testa for å finne ut hvor langt jeg er villig til å gå for å få dette”. Og så kommer samvittigheten min frem og spør om jeg virkelig vil ofre dette?

AAAAAAAAAAAAAAAAAARGHHHHHHHHHHHH

Og det er sikkert en haug flere punkt jeg kunne ramset opp.

Jeg er jo dritstolt for at jeg faktisk er kommet inn på skole A! Det er jo STORT. Men noen ganger må man svelge stoltheten sin og er det en ting jeg har lært mye om det siste året så er det nettopp det.

Så akkurat nå heller jeg ca 80% mot plan B. Det er kun ett menneske til jeg vil snakke med og det er læreren min på skole A og høre hva hun sier. Hvorfor jeg ikke kom inn i Oslo og hvorfor jeg kom inn i Tvedestrand. Jeg tror nesten jeg kommer til å trenge en forsikring om at hvis jeg går ett år i Tv,strand, så er jeg garantert andre året i Oslo! Men hvor sannsynlig er vel det?

Ikke lette greier dette her.

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg vil, for både hodet og hjertet snakker til meg i begge tilfellene. Og da gjenstår det bare at noen kan sende ned et svar til meg.