Gode dager

For en fantastisk og veldig interessant time jeg hadde hos psykolog nå sist!

Vi har brukt en stund på å komme frem til en diagnose ang dette med at jeg sliter med konsentrasjonen. Jeg har en diagnose og utredelse fra da jeg var 19 år, så psykologen hadde klart å få tak i papirene derfra. Og kommentaren hans var rett og slett at han ble utrolig overrasket over at jeg har fått denne diagnosen i det hele tatt. Av å se på resultatene kunne han ikke se at jeg hadde noen trekk med en som har adhd i det hele tatt, men at jeg faktisk er utrolig smart. Jeg har visst høy tall og rom-forståelse (på en skala fra 0 – 10 der 0 er gjennomsnittet og 10 er å regner som geni, så ligger jeg på en 8. En med adhd ligger gjerne på -3) Og det samme resultatet fikk jeg på rom – forståelse også. Det jeg hadde scoret lavt på var mangelen på at jeg klarte å samle til meg informasjon og mangelen på å resonnere. Her scoret jeg – 3. Så han sa utenom de to der ( og med), var jeg rett og slett bare smart.

Jeg kunne faktisk lese da jeg var 5 år gammel, så hans hypotese var at siden jeg flyttet til Norge og måtte lære å lese og skrive på et nytt språk da jeg var 6 år gammel, så bare kjedet jeg meg. Jeg kunne det jo egentlig, så for å gjøre hverdagen mer spennende så fantaserte jeg meg bort. Rett og slett var jeg bare blitt understimulert i barndommen. Han spurte meg hva jeg syntes om dette og jeg svarte at jeg syntes det var kjempespennende, selv om mange nye spørsmål dukket opp. Han spurte også om jeg ville ta nye tester for å finne ut om jeg fortsatt har adhd, og jeg svarte at jeg vil ikke tvinge på meg en diagnose, og at det er kanskje bedre å bare tro at jeg er smart? At det rett og slett bare står på vilje. At om noe er kjedelig, så har jeg fortsatt evnen til å vite alt om det. Men jeg vil gjerne ta nye tester innenfor resonnement og informasjon for å se hvor jeg står i dag =)

Vi snakket også om min eksmann, og her fikk jeg også en liten a-ha opplevelse! Jeg har jo sagt hele veien at jeg ikke har elsket min mann, ikke av hele mitt hjerte. Klart har det vært perioder der jeg har hatt sterke følelser for han, og ved en anledning kan jeg huske da jeg virkelig elsket han. Og da jeg tenkte gjennom disse stundene når jeg hadde følelser for han, så var det også i forbindelse med en tid der jeg følte meg trygg og lykkelig. Spesielt rett etter Max var født, da følte jeg virkelig at alt var bare rett. Men når jeg har vært langt nede så har jeg ikke kunne hatt følelser for noen, ikke en gang for mine egne barn! Og nå… nå som jeg føler meg frisk (ikke lykkelig, men jeg har det bra), så kjenner jeg det at jo… det er faktisk følelser der. Jeg har virkelig følelser for min eksmann.

Vi har snakket masse sammen i telefonen i det siste. Lange, hyggelige samtaler om alt og ingenting. Og har det skjedd noe bra eller spennende, er han også den første jeg har ringt. Og så nevnte han at han skulle dra og møte ”noen” i byen neste helg. Jeg spurte han om det var en kompis, men han sa bare ”noen”. Hvilket får meg til å tro at han kanskje har noe på gang med en annen jente, og det gjør at jeg føler meg litt trist faktisk. Ikke sjalu, bare trist. Men jeg er som sagt glad i han og ønsker han det beste. Og jeg visste at da jeg gikk inn i dette var det en mulighet for at han ikke ville ha meg tilbake igjen, og den konsekvensen må jeg bare ta. Men jeg må ærlig innrømme det at hadde han dukket opp på døra mi med roser og bedt meg med på en date, så er jeg sikker på at jeg virkelig hadde falt for han på ekte! Jeg er visst blitt en sucker for den gammeldagse romantikken.

Når jeg tenker på jobb og fremtid er jeg mer og mer sikker på at jeg vil flytte til øya der de bor. Om Bårdar sier at jeg har talentet, så vet jeg at øya har en veldig bra kultur for musikk og drama. Kanskje kan jeg bli musikklærer eller lignende der ute?

Og JA! Cappelen Damm er interessert i boka jeg skriver, så om de vil ha boken så ser jeg for meg en deltidsjobb, mens jeg bruker tid på å skrive. Man tjener ikke mye på å være forfatter, skriving gjør jeg fordi jeg liker det, ikke fordi jeg vil tjene penger på det. Men det krever mye tålmodighet og tid, så da er det vanskelig å jobbe heltid på siden.

Det var dagens tanker =D Ha en flott uke!

Enda flere motiverende saker

Denne her er skrevet (?) fortalt av Michael Jordan. Muligens i en reklame for sko!

“Look me in the eye. It’s ok if you’re scared, so am I. But we’re scared for different reasons: I’m scared of what I won’t become, and you’re scared of what I could become.

Look at me! I won’t let myself end where I started, I won’t let myself finish where I began. Look me in the eyes! I have something more important than courage: I have patience.

I will become what I know I am. It's about knowing where you're going, not forgetting where you started. It's about having the courage to fail, not breaking when you are broken, taking everything you've been given and make it something better. It's about work before glory. And what's inside of you is doing what they say you can't. It's not about the shoes, it's about what you do in them. It's about being who you were born to be.”

-Michael Jordan

Bra sagt om depresjon

Depresjon, galskap, veiskille, uansett så passer dette veldig bra. Det er hentet fra The Beaver.

"Well, sometimes man... we reach a point where in order to go on we have to wipe the slate clean. We start to see ourselves as a box that we're trapped inside, and no matter how we try to escape: selfhelp, therapy, drugs... we just sink further and further down. And the only way to truly break out of the box, is just to get rid of it alltogether. I mean you built it in the first place. If the people around you are breaking your spirit, who needs 'em? Your wife who pretends to love you, your son who can't even stand you. I mean, put man in a misery! Starting over isn't crazy, crazy is being miserable and walking around half asleep, numb! Day after day after day. Crazy is pretending to be happy. Pretending that the way things are, is the way they have to be for the rest of your bleeding life. All the potential, hope, all that joy, feeling, all that passion that life is sucked out of you. Reach out! Grab a hold of it, and snatch it back from that blood sucking rebel!"

Meget bra sagt må jeg si =)

Lykke og drømmer (lykkedrømmer?)

Jeg har mistet litt fokuset i det siste, og derfor har jeg også glemt å skrive litt.

Livet har vært bra de siste ukene. Selvfølgelig er ikke alle dager helt på topp, men de er ”bearable” som man sier på engelsk.

Jeg var på to veldig bra foredrag i helgen som jeg ønskes å nevne, fordi de ga meg begge mye å tenke over, og et nytt puff som jeg virkelig trengte.

Nummer en var med en profesjonell coach som heter Ellen Vahr. Mye av det hun sa kjente jeg meg igjen i. Blant annet dette med egoisme, de negative tankene (som hun kalte for sabotører), frykten for å ikke lykkes, trangen for å holde det nye livet hemmelig, å lytte til hjertet, det å bryte med en gammel hverdag og en del ting mer.

Noen ting har jeg tenkt å ta med meg videre, og dette vil jeg nevne her til senere bruk: Jeg er fryktelig redd for at starten på min nye hverdag (skole, + jobb + trening) fra og med i morgen kommer til å bli meget stressende, men noe hun sa var at drømmen din bør gi deg mer energi og skal være din drivkraft. Dette skal jeg huske på hvis dagene virker lange og gjentakende. Og enda mer viktig: Hvis det virkelig drenerer meg fullstendig for energi, så burde jeg virkelig revurdere om det er den rette veien.

Man bør lage seg en suksesstrategi der man fokuserer på blant annet ro, kreativitet, tillit, pasjon, energi (og andre saker jeg ikke rakk å skrive ned). Gleder meg til å lese mer om dette i boka hennes.

Det at andre ikke tror på deg, kan du bruke til din styrke. Om noen sier ”du klarer ikke dette”, så motbevis dem. Lær deg alt du kan om emnet og slå de ned i støvlene med kunnskapen din om det senere.

TRO på drømmen, og del suksessen din med andre!


Masse nytt å tenke på. Jeg har bladd gjennom boken hennes og gleder meg til å komme i gang med den etter jeg er ferdig med å lese boken jeg holder på med nå.



Det andre foredraget jeg var på var med Deborah Borgen og denne handlet om lykke. Jeg føler ikke at jeg fikk like mye ut av denne som jeg fikk ut av foredraget om å følge sine drømmer, men noen tips fikk jeg med meg på veien.

Man bør sette av tid til å skrive ned alle bekymringene som plager deg. Få det ut, og kanskje klarer du å finne en løsning på dem, eller skjønne at noen av de er bagateller og ingenting du kan gjøre noe med uansett. Derfor har det ingen hensikt å bekymre seg over de heller.

Er du sliten på jobb? Kanskje du bare har en negativ dag? Kanskje du har kranglet med moren din en stund og det tærer på. Er det virkelig jobben som tar kreftene dine, eller er det noe dypere? Dette ga meg også mye mening da jeg for en uke siden skulle jobbe en hel dag (jeg er jo sykmeldt) fordi jeg skulle bli til slutten av dagen slik at en kollega skulle bli med meg på trening. Jeg gledet meg masse gjennom hele dagen for å ha han med og vise han hva jeg driver med, og jeg hadde så mye energi. Det var virkelig gøy å være på jobb. Så jeg skal forsøke å hente frem positive aspekter ved livet mitt jeg kan fokusere på når jeg er på jobb, og se om dette hjelper på effektiviteten!


I morgen er det en lang dag. Jeg drar hjemmefra 06.55 og er ikke hjemme før 21.30. Det er første skoledag, og jeg gleder meg, selv om jeg overhodet ikke er forberedt! Spesielt spennende er det at i morgen er første dagen jeg skal ta en utdannelse i det som jeg håper skal bli en del av drømmen min.