Gode dager

For en fantastisk og veldig interessant time jeg hadde hos psykolog nå sist!

Vi har brukt en stund på å komme frem til en diagnose ang dette med at jeg sliter med konsentrasjonen. Jeg har en diagnose og utredelse fra da jeg var 19 år, så psykologen hadde klart å få tak i papirene derfra. Og kommentaren hans var rett og slett at han ble utrolig overrasket over at jeg har fått denne diagnosen i det hele tatt. Av å se på resultatene kunne han ikke se at jeg hadde noen trekk med en som har adhd i det hele tatt, men at jeg faktisk er utrolig smart. Jeg har visst høy tall og rom-forståelse (på en skala fra 0 – 10 der 0 er gjennomsnittet og 10 er å regner som geni, så ligger jeg på en 8. En med adhd ligger gjerne på -3) Og det samme resultatet fikk jeg på rom – forståelse også. Det jeg hadde scoret lavt på var mangelen på at jeg klarte å samle til meg informasjon og mangelen på å resonnere. Her scoret jeg – 3. Så han sa utenom de to der ( og med), var jeg rett og slett bare smart.

Jeg kunne faktisk lese da jeg var 5 år gammel, så hans hypotese var at siden jeg flyttet til Norge og måtte lære å lese og skrive på et nytt språk da jeg var 6 år gammel, så bare kjedet jeg meg. Jeg kunne det jo egentlig, så for å gjøre hverdagen mer spennende så fantaserte jeg meg bort. Rett og slett var jeg bare blitt understimulert i barndommen. Han spurte meg hva jeg syntes om dette og jeg svarte at jeg syntes det var kjempespennende, selv om mange nye spørsmål dukket opp. Han spurte også om jeg ville ta nye tester for å finne ut om jeg fortsatt har adhd, og jeg svarte at jeg vil ikke tvinge på meg en diagnose, og at det er kanskje bedre å bare tro at jeg er smart? At det rett og slett bare står på vilje. At om noe er kjedelig, så har jeg fortsatt evnen til å vite alt om det. Men jeg vil gjerne ta nye tester innenfor resonnement og informasjon for å se hvor jeg står i dag =)

Vi snakket også om min eksmann, og her fikk jeg også en liten a-ha opplevelse! Jeg har jo sagt hele veien at jeg ikke har elsket min mann, ikke av hele mitt hjerte. Klart har det vært perioder der jeg har hatt sterke følelser for han, og ved en anledning kan jeg huske da jeg virkelig elsket han. Og da jeg tenkte gjennom disse stundene når jeg hadde følelser for han, så var det også i forbindelse med en tid der jeg følte meg trygg og lykkelig. Spesielt rett etter Max var født, da følte jeg virkelig at alt var bare rett. Men når jeg har vært langt nede så har jeg ikke kunne hatt følelser for noen, ikke en gang for mine egne barn! Og nå… nå som jeg føler meg frisk (ikke lykkelig, men jeg har det bra), så kjenner jeg det at jo… det er faktisk følelser der. Jeg har virkelig følelser for min eksmann.

Vi har snakket masse sammen i telefonen i det siste. Lange, hyggelige samtaler om alt og ingenting. Og har det skjedd noe bra eller spennende, er han også den første jeg har ringt. Og så nevnte han at han skulle dra og møte ”noen” i byen neste helg. Jeg spurte han om det var en kompis, men han sa bare ”noen”. Hvilket får meg til å tro at han kanskje har noe på gang med en annen jente, og det gjør at jeg føler meg litt trist faktisk. Ikke sjalu, bare trist. Men jeg er som sagt glad i han og ønsker han det beste. Og jeg visste at da jeg gikk inn i dette var det en mulighet for at han ikke ville ha meg tilbake igjen, og den konsekvensen må jeg bare ta. Men jeg må ærlig innrømme det at hadde han dukket opp på døra mi med roser og bedt meg med på en date, så er jeg sikker på at jeg virkelig hadde falt for han på ekte! Jeg er visst blitt en sucker for den gammeldagse romantikken.

Når jeg tenker på jobb og fremtid er jeg mer og mer sikker på at jeg vil flytte til øya der de bor. Om Bårdar sier at jeg har talentet, så vet jeg at øya har en veldig bra kultur for musikk og drama. Kanskje kan jeg bli musikklærer eller lignende der ute?

Og JA! Cappelen Damm er interessert i boka jeg skriver, så om de vil ha boken så ser jeg for meg en deltidsjobb, mens jeg bruker tid på å skrive. Man tjener ikke mye på å være forfatter, skriving gjør jeg fordi jeg liker det, ikke fordi jeg vil tjene penger på det. Men det krever mye tålmodighet og tid, så da er det vanskelig å jobbe heltid på siden.

Det var dagens tanker =D Ha en flott uke!