Dagene blir tøffere og tøffere jo nærmere det kommer at barna skal flytte til andre siden av landet. Første jeg gjorde etter jeg våkna var å gråte, og siden har jeg svelget unna mange klumper i halsen.
Så det blir ikke så mye skriving om dagen.
onsdag 11. mai 2011
torsdag 5. mai 2011
THE list!
Denne lista kommer til å være min store plage og kanskje store glede i tiden fremover. Dette er det jeg må jobbe med for å bli det mennesket jeg ønsker å bli! Listen oppdateres fortløpende...
1: Skrive kortere innlegg (ikke så detaljert)
2: Ikke trekke meg fra noe jeg har sagt jeg skal gjøre.
3: Bli et generellt ryddigere menneske
4: Slutte å mase
5: Være en mamma som tar seg tid
6: Leve ut drømmene mine
7: Ikke la meg styre av andre via den dårlige samvittigheten min
8: Tøre å "hoppe i det"
1: Skrive kortere innlegg (ikke så detaljert)
2: Ikke trekke meg fra noe jeg har sagt jeg skal gjøre.
3: Bli et generellt ryddigere menneske
4: Slutte å mase
5: Være en mamma som tar seg tid
6: Leve ut drømmene mine
7: Ikke la meg styre av andre via den dårlige samvittigheten min
8: Tøre å "hoppe i det"
Vin og medisin
I går var jeg en tur innom jobben. Jeg er sykmeldt derfra nå, men må si at jeg har verdens beste sjefer og arbeidskollegaer som gjør hele dette surret mye lettere. De gir god støtte og oppmuntrer meg til å bli frisk igjen. Uansett ble jeg invitert med ut på en felles middag fredag neste uke, spandert av jobben og det er jo virkelig koselig.
Men det som er greia er at på pakningsvedlegget til de nye medininene står det at de ikke skal blandes med alkohol, uten at det står noe mer om dette. Så googlet jeg litt og der stod det at enten så tåler man veldig lite alkohol, eller veldig mye alkohol på disse pillene. Av andres erfaringer så rådet man til å prøve seg frem i trygge omgivelser, før man eventuelt dro ut og drakk. Og nå har det seg slik at jeg eier ikke drikkekultur. Jeg er sånn at jeg er superbillig i fylla, fordi jeg drikker en flaske med vin og da er jeg d-r-i-t-a. Det er altså uten medisiner, og gudene vet hva jeg tåler nå! Så da dro jeg en tur innom polet og kjøpte en Cassandra. Cassandra er forøvrig den søteste vinen jeg noen gang har smakt. Den smaker som solbærsaft, og har 12% volum i seg, så det sier seg selv at den flaska går fort ned!
Anyway. Vel hjemme med ungene i seng og godt benka på sofaen med en film og eksmannen på siden, så begynte jeg på det første glasset. Etter sånn ca 5 slurker merka jeg allerede virkningen. Ett glass senere så var jeg usikker på om jeg skulle ta et glass til, men eksmannen helte da oppi mer vin og da var det gjort! Klarte heldigvis å stoppe meg selv etter to glass og konkluderte med at mer enn det kan jeg ikke drikke før jeg er drita. To glass altså...
Så vet man det =D
Så det var litt om det gode som skjedde i går, nå over til to saker jeg er opptatt av som jeg ønsker å endre:
1: Jeg skriver så sykt mye! Egentlig nå har jeg begrensa meg veldig når jeg har skrevet disse innleggene. Jeg er et detaljmenneske og liker å få ned alt når jeg skriver. Så nå skal jeg jobbe med å skrive kortere og mer stikkordmessig. Det sparer tid og går raskere for dere som ikke leser denne bloggen uansett (haha).
2: Når jeg sier at jeg skal gjøre noe (som å rydde), så er det sagt. Da kan jeg ikke trekke meg, noe jeg er veldig flink til å gjøre! Og dette er en big deal for meg og ikke gjort over natta. Men noe jeg må jobbe veldig hardt med.
Hm, tror kanskje jeg skal lage en liste over dette så jeg har litt kontroll!
Men det som er greia er at på pakningsvedlegget til de nye medininene står det at de ikke skal blandes med alkohol, uten at det står noe mer om dette. Så googlet jeg litt og der stod det at enten så tåler man veldig lite alkohol, eller veldig mye alkohol på disse pillene. Av andres erfaringer så rådet man til å prøve seg frem i trygge omgivelser, før man eventuelt dro ut og drakk. Og nå har det seg slik at jeg eier ikke drikkekultur. Jeg er sånn at jeg er superbillig i fylla, fordi jeg drikker en flaske med vin og da er jeg d-r-i-t-a. Det er altså uten medisiner, og gudene vet hva jeg tåler nå! Så da dro jeg en tur innom polet og kjøpte en Cassandra. Cassandra er forøvrig den søteste vinen jeg noen gang har smakt. Den smaker som solbærsaft, og har 12% volum i seg, så det sier seg selv at den flaska går fort ned!
Anyway. Vel hjemme med ungene i seng og godt benka på sofaen med en film og eksmannen på siden, så begynte jeg på det første glasset. Etter sånn ca 5 slurker merka jeg allerede virkningen. Ett glass senere så var jeg usikker på om jeg skulle ta et glass til, men eksmannen helte da oppi mer vin og da var det gjort! Klarte heldigvis å stoppe meg selv etter to glass og konkluderte med at mer enn det kan jeg ikke drikke før jeg er drita. To glass altså...
Så vet man det =D
Så det var litt om det gode som skjedde i går, nå over til to saker jeg er opptatt av som jeg ønsker å endre:
1: Jeg skriver så sykt mye! Egentlig nå har jeg begrensa meg veldig når jeg har skrevet disse innleggene. Jeg er et detaljmenneske og liker å få ned alt når jeg skriver. Så nå skal jeg jobbe med å skrive kortere og mer stikkordmessig. Det sparer tid og går raskere for dere som ikke leser denne bloggen uansett (haha).
2: Når jeg sier at jeg skal gjøre noe (som å rydde), så er det sagt. Da kan jeg ikke trekke meg, noe jeg er veldig flink til å gjøre! Og dette er en big deal for meg og ikke gjort over natta. Men noe jeg må jobbe veldig hardt med.
Hm, tror kanskje jeg skal lage en liste over dette så jeg har litt kontroll!
onsdag 4. mai 2011
Så, hvorfor denne bloggen?
Jeg vurderte litt frem og tilbake om jeg skulle orke å skrive en blogg. Kommer jeg til å klare å holde det gående, eller blir det bare enda en av mine uferdige prosjekter? (helt sikkert!) Kommer det til å være interessant? Kommer jeg til å skrive det for andre, eller bare for meg selv? Hva skal jeg skrive om? Osv osv...
Jeg har ikke akkurat hatt det lett de siste månedene. Jeg har vært gjennom så mange saker de siste 5 månedene, at de aller fleste opplever noe slikt en gang kanskje hvert 5 år. La meg nevne det i 10 korte trekk:
1. Det begynte med en psykisk knekk i desember, der jeg følte at alle følelsene mine forsvant.
2. I januar prøvde jeg å bygge meg opp igjen
3. I februar skjønte jeg at jeg ikke kunne lure meg selv lenger, så jeg fikk en ny psykisk knekk. Her prøvde jeg også å ta mitt eget liv på en noe "diskrè" måte. Men det var først etter jeg gikk fra mannen og ba han ta med seg barna, fordi jeg følte at jeg ikkw klarte å ta vare på meg selv.
4. Endte opp på psykiatrisk i februar
5. Brukte februar og mars til å bygge meg opp igjen.
6: Grunnet seperasjon måtte praktiske ting ordnes: Salg av bil, hus, papirer måtte ordnes, møter osv osv. Men jeg følte at dette ble for mye for meg og jeg følte meg HELT mislykket.
7. Ny psykisk knekk i april, og som dere kan lese av det første innlegget mitt prøvde jeg å ta mitt eget liv.
8. Wake up call og jeg får lyst til å LEVE.
9. Hverdagen begynner
10. Lære seg forskjellen på å skille mellom hva som er ekte tanker og følelser, og hva som bare er vane. Vende seg til nye medisiner, utredning osv osv.
Så da faller jeg tilbake igjen til spørsmålet: Hvordan endrer man en sjel? Og siden det ikke akkurat er lite det er snakk om, så håper jeg å bruke denne bloggen til å kartlegge prosessen, og fokusere på de positive endringene. Jeg skriver dette først og fremst for meg selv, men om noen leser dette og finner ut at de har noe å lære, så er det bare en bonus.
Jeg har ikke akkurat hatt det lett de siste månedene. Jeg har vært gjennom så mange saker de siste 5 månedene, at de aller fleste opplever noe slikt en gang kanskje hvert 5 år. La meg nevne det i 10 korte trekk:
1. Det begynte med en psykisk knekk i desember, der jeg følte at alle følelsene mine forsvant.
2. I januar prøvde jeg å bygge meg opp igjen
3. I februar skjønte jeg at jeg ikke kunne lure meg selv lenger, så jeg fikk en ny psykisk knekk. Her prøvde jeg også å ta mitt eget liv på en noe "diskrè" måte. Men det var først etter jeg gikk fra mannen og ba han ta med seg barna, fordi jeg følte at jeg ikkw klarte å ta vare på meg selv.
4. Endte opp på psykiatrisk i februar
5. Brukte februar og mars til å bygge meg opp igjen.
6: Grunnet seperasjon måtte praktiske ting ordnes: Salg av bil, hus, papirer måtte ordnes, møter osv osv. Men jeg følte at dette ble for mye for meg og jeg følte meg HELT mislykket.
7. Ny psykisk knekk i april, og som dere kan lese av det første innlegget mitt prøvde jeg å ta mitt eget liv.
8. Wake up call og jeg får lyst til å LEVE.
9. Hverdagen begynner
10. Lære seg forskjellen på å skille mellom hva som er ekte tanker og følelser, og hva som bare er vane. Vende seg til nye medisiner, utredning osv osv.
Så da faller jeg tilbake igjen til spørsmålet: Hvordan endrer man en sjel? Og siden det ikke akkurat er lite det er snakk om, så håper jeg å bruke denne bloggen til å kartlegge prosessen, og fokusere på de positive endringene. Jeg skriver dette først og fremst for meg selv, men om noen leser dette og finner ut at de har noe å lære, så er det bare en bonus.
Abonner på:
Innlegg (Atom)